Files
2017-016/merknader til tingretten.tex

106 lines
12 KiB
TeX
Raw Permalink Blame History

This file contains ambiguous Unicode characters

This file contains Unicode characters that might be confused with other characters. If you think that this is intentional, you can safely ignore this warning. Use the Escape button to reveal them.

\documentclass[version=last,final]{scrlttr2} % Sett 'final' som option for å slippe draft
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{graphics}
\usepackage{scrlayer-scrpage}
\usepackage{lastpage}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[final]{pdfpages}
%\includepdf[pages=-]{filnavn}
\LoadLetterOption{krikkertbrev}
\begin{document}
%\setkomavar{subject}{Missing general meeting} % Emne: <emne>
\setkomavar{title}{Merknader til oversendelse fra namsmannen} % Tittel
\setkomavar{yourref}{17-094032TVA-OVRO} % Deres ref.
\setkomavar{yourmail}[Deres dato]{6. juni 2017} % Deres dato
\setkomavar{myref}{2017/016} % Vår ref.
% \setkomavar{date}{dato} % Vår dato, hvis den ikke skal være dagens.
\begin{letter}{%
Øvre Romerike tingrett\\
Postboks 115\\
2081 Eidsvoll%
}
\opening{}
Jeg viser til namsmannens ekspedisjon for Hanne Terese Støverud, f.nr. 110981 38694.
Namsmannens saksfremstilling bygger på flere feil, hvor skatteberegning er én av dem, men da denne feilen er til skyldnerens gunst vil ikke skyldneren argumentere dette temaet ytterligere.
\section{Omstendighetene gjelden oppsto på bakgrunn av}
Skyldneren ønsker innledningsvis å sette saken, og gjelden, inn i en sammenheng.
Skylder fikk stilt diagnosen bipolar lidelse type 2 i februar 2014, jf. vedlegg 1. Bipolar lidelse opptrer i to faser manisk og depressiv fase, hvorav differensieringen mellom type 1 og type 2 er hvorvidt den syke i manisk fase får hallusinasjoner, vrangforestillinger og blir psykotisk. Manisk fase (uansett type 1 eller 2) er preget av en ekstrem lykkefølelse og mestringsfølelse som ikke nødvendigvis gjenspeiler realiteten. Den sykes adferd i manisk fase vil typisk preges av unormal energi, promiskuøsitet, manglende impulskontroll, manglende evne til å forstå og vurdere konsekvenser av eller fare ved handlinger, ukontrollerte og ukritiske økonomiske disposisjoner mv. Maniske perioder medfører ofte alvorlige langtidskonsekvenser, særlig av økonomisk art, for den syke og dennes nærmeste, og etterfølges gjerne av depressiv fase. Depressiv fase vil fortone seg som en moderat til alvorlig depresjon, gjerne med sterk selvanklagelse etter adferd i foregående manisk fase og med økt selvmordsfare.
Misligholdet oppsto i 2014, jf. oversikt nedenfor. I samme periode hadde skyldner møtt en ny mann (desember 2013), og de hadde nettopp flyttet sammen i en større leilighet enn den skyldner selv hadde før samlivet for å ha plass til både skyldnerens og mannens barn. Møtet med mannen og forelskelsen medførte en manisk fase, og hun ble derfor unormalt kraftig dratt mot hans karismatiske, ubekymrede og verdensvante væremåte. I hennes maniske fase var hun lett å manipulere grunnet manglende impulskontroll og konsekvensorientering under mani/hypomani. Ekskjæresten utnyttet dette sterkt til øke felles forbruk ved forhøyet livsstandard (reise, restaurantbesøk mv.) i den maniske perioden, unndragelse av egen dekning av både ordinære utgifter og økt forbruk, samt sterke oppfordringer om lånefinansiering av dette.
Da skyldneren begynte å stille spørsmål i det manisk fase avtok, ble dette møtt med psykisk vold gjennom trakassering, påføring av skyld og skam, trusler om samlivsbrudd, isolering fra omgivelser og sosialt/familiært nettverk og trusler om å ødelegge skyldneres sosiale anseelse/status samt karriere.
Ekskjæresten ble gjort kjent med både klagers allerede anstrengte men ordnede økonomi og diagnose kort tid etter at forholdet tok til, og det ble det skrevet samboerkontrakt hvor det ble påpekt at partene måtte bære egen andel av alle felles utgifter på grunn av skyldners økonomiske situasjon. Klager forsøkte å vise til kontrakten for å få ekskjæresten til å dekke de påløpte merutgiftene som skyldtes merforbruket, ekskjærestens undragelse og hans bruk av klagers bankkort til kjøp uten hennes samtykke. Dette uten hell.
Manisk fase avtok i august 2014, og skyldneren innså kort tid etter at hun var blitt lurt. Mannen viste seg å være voldelig og manipulativ, og mannen var uansvarlig å flere områder. Han betalte ikke de regninger han skulle betale, han underslo klagers brev (purringer mv) som viste at han ikke hadde betalt, og i realiteten bar skyldneren hele den økonomiske byrden av samlivet. I månedsskiftet september/oktober oppdaget skyldneren en utleggsbegjæring fra Bank Norwegian, og innså at økonomien bare bli verre ved fortsettelse av samlivet. Skyldneren hadde også et lite barn å ivareta, både omsorgsmessig og økonomisk, og barnet var sterkt preget av mannens psykiske vold mot mor (skyldneren).
Skyldner ble på dette tidspunkt drevet inn i den andre fasen av bipolar lidelse type 2 - depresjon. Skyldnerens diagnose medfører at de økonomiske problemene oppleves som særlig sterke, og har minst to ganger tidligere (før diagnose ble stilt) har medført at skyldneren har fått suicidale impulser under depresjonene. Det tok ca. en måned før skyldner maktet å samle krefter, og organiserte da utflytting så raskt at mannen ikke fikk grepet inn. Dette etter råd fra voldsrådgiver ved Ullensaker Lensmannskontor grunnet klagers beskrivelse av samlivet og politiets kjennskap til mannens øvrige kriminelle forhold. Mannen var flere ganger tidligere dømt for vold, også mot tidligere samlivspartnere, samt flere underslag/utroskap ved arbeidsforhold eller frivillige verv. Skyldneren ble også gjort kjent med at mannen hadde utnyttet minst to tidligere samlivspartnere økonomisk på samme måte som hun selv.
Det var ikke mulig, og er fortsatt ikke mulig, å konfrontere skyldnerens ekssamboer med underslaget, på grunn av hans påføring av skyld og skam (psykisk vold) samt fysisk vold mot skyldner og skyldners sønn som var 5 år på gjerningstidspunktet (begge forhold har han senere vedtatt forelegg for). Regress- /erstatningskrav mot ham er vurdert. Han er ikke søkegod som følge av utleggstrekk til dekning av løpende barnebidrag og bidragsgjeld i størrelsesorden mange hundre tusen.
Etter utflytting tok skyldneren raskt initiativ til å løse de økonomiske problemene samlivet hadde medført. Gjeldsrådgiver hos NAV ble kontaktet og kreditorer ble tilskrevet i forsøk på å få til betalingsordninger (både fra skyldner og fra gjeldsrådgiver). Da gjelden inklusive studiegjeld utgjorde ca. 1 mill NOK og 75 \% allerede var forfalt, var det ikke mulig å få til frivillige betalingsavtaler. Det ble søkt gjeldsordning i 2015, men denne ble avslått da deler av gjelden var under 2 år gammel. Skyldneren har ikke pådratt seg gjeld av betydning etter at samlivet med mannen tok slutt, og skyldner har lært å mestre de uheldige konsekvensene ved maniske faser som følge av sin diagnose.
\section{Transportutgifter}
Namsmannen legger til grunn at skyldners transportutgifter er <<trukket fra den andel på kr. 6 240,- som er ment å dekkes av livsoppholdet>>. Skyldner bemerker at denne typen oppsplitting er i strid med forutsetningene for forskriften, se PRE-2014-06-13-723 pkt. 6.2.
Dersom namsmannen vil gjennomføre denne typen fradrag må skyldners andre nødvendige transportutgifter i løpet av et år også legges til. Skyldner har nødvendigvis utgifter til annen transport enn hjem-arbeid. I løpet av et år kjører skyldner ca. 25 000 km, hvorav 12 000 er strekningen hjem-arbeid som tidligere påpekt.
Skyldner overlater vurderingen av denne betraktningen til retten.
\section{Studielån}
For det første bygger namsmannen på at studielån har lav rente. Dette stemmer for så vidt, men kun for \textbf{ordinære} ikke-misligholdte studielån. Namsmannen har oversett eller ignorert det faktum at skyldners utdanningslån er permanent oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral.
Det følger av forskrift 19. desember 2016 nr. 1711 \emph{Forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån, 2017} § 2-1 åttende ledd samt tilsvarende forskrifter for tidligere år at for misligholdte lån regnes det rente etter forsinkelsesrenteloven. Selv for perioden før lånet blir sagt opp og overført til SI er den effektive rentesatsen høyere, da Lånekassen beregner rentesrente, jf. forskriften § 2-5.
For ordinære låntakere gjelder 2,2 \% fra juli 2017. For klager gjelder 8,5 \%, noe som har vært tilfelle siden klagers studielån ble sagt opp for cirka tre år siden.
Klager erkjenner at studielån er ment å ha lang tilbakebetalingstid. Klagers studielån ville etter et normalt forløp være nedbetalt mellom 2031 og 2034. Dette trekker isolert sett i retning av at klager ikke er <<varig ute av stand>> til å betjene sine forpliktelser når disse forpliktelsene etter klagers beregninger tidligst vil bli innfridd i 2037.
Samtidig kan det ikke ses bort fra at Lånekassen står for nærmere 40 \% av de løpende rentene, og dermed i vesentlig grad bidrar til at klager ikke har et tilstrekkelig overskudd til å betale ned på hovedstolen til noen kreditorer, hverken offentlige eller andre.
Klager mener på denne bakgrunn at de særegne forholdene som taler for særbehandling av studiegjeld ikke i tilstrekkelig grad treffer klagers situasjon til å forsvare en konklusjon om at klager ikke er varig ute av stand til å betjene sin gjeld.
\section{Barnebidrag}
Skyldner har ikke søkt offentlig fastsettelse av barnebidrag. Skyldner og barnets far har en privat avtale hvor skyldner dekker de løpende utgifter mens barnets far dekker <<engangs>> eller mer <<sesongpregede>> utgifter såsom fotballutstyr, treningskontingenter, og andre utgifter. Skyldners inntekt utgjør ca. 65 \% av foreldrenes samlede inntekt. Barnets far har i tillegg egen studentsamboer og to andre barn å forsørge hvorav ett barn i egen husholdning. Skyldner vil i høyden kunne oppnå ca. 18 000 kr per år i barnebidrag, men dette vil innebære at barnet må avvikle fritidsaktiviteter mv.
\section{Gjeldens alder}
Namsmannens tidfesting av gjelden stemmer ikke med de faktiske forhold. Klagers fire største kreditorer som står for over 90 \% av gjelden er stiftet som følger:
\begin{tabular}{l r r r}
Kreditor & Utestående & Stiftet\textsuperscript{1} & Andel \\
\hline
Lånekassen & 524 778,10 & 2014 & 57,9 \% \\
Bank Norwegian & 206 672,16 & 03.2012 & 17,4 \% \\
Nordax & 209 831,07 & 06.2014 & 16,4 \% \\
Eika & 55 009,57 & 2014 & 3,3 \% \\
\end{tabular}
\textsuperscript{1}: Tidspunktet som er oppgitt er misligholdstidspunktet, altså tidspunktet hvor lånet ble oppsagt til full innfrielse og gjeldsforfølgning inntrådte.
\section{Dividende}
Etter skyldnerens beregninger vil en gjeldsordningsperiode innebære et sted mellom 11 \% og 75 \% dividende, avhengig av vilkår (dekningsrekkefølge, rentefrafall/-utsettelse, gjeldsordningsperiodens lengde), mv.
Ved en gjeldsordning med løpende renteberegning og -betjening vil dividende være mellom 10 \% og 27 \% ved en gjeldsordningsperiode på mellom fem og ti år.
Ved en gjeldsordning med løpende renteberegning men utskutt rentebetjening (hovedstol betjenes først) vil dividende være mellom 22 \% og 75 \%.
Ved en gjeldsordning hvor Lånekassen aksepterer at andre kreditorer betales ut først (og frafaller renter i denne perioden) vil de øvrige kreditorer oppnå full dekning etter seks år og to måneder. Lånekassen vil deretter oppnå full dekning etter ytterligere fem år. Gir Lånekassen ikke avkall på sine renter vil det påløpe ca. 267 000 kr i denne perioden som forlenger nedbetalingstiden til Lånekassen til syv år.
\section*{Påstand}
\medskip Det åpnes gjeldsforhandlinger for Hanne Terese Støverud.
\medskip Namsfogden i Skedsmo tilpliktes å dekke sakens omkostninger med 5,75 timer à 1300 kr med tillegg av rettsgebyret, til sammen 8 524,- kr, jf. gjeldsordningsloven § 7-5.
\closing{Med vennlig hilsen,}
%\ps PS: Tekst.
\encl{Dokumentasjon på tidligere søknad\\Legeerklæring\\Kopi av brev om vedtatte forelegg}
%\cc{executive board\\all members}
\includepdf[pages=-]{20170612080954163.pdf}
\end{letter}
\end{document}