Files
2017-016/krav foreleggelse FR.tex

99 lines
8.5 KiB
TeX
Raw Permalink Blame History

This file contains ambiguous Unicode characters

This file contains Unicode characters that might be confused with other characters. If you think that this is intentional, you can safely ignore this warning. Use the Escape button to reveal them.

\documentclass[version=last,final]{scrlttr2} % Sett 'final' som option for å slippe draft
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{graphics}
\usepackage{scrlayer-scrpage}
\usepackage{lastpage}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[final]{pdfpages}
%\includepdf[pages=-]{filnavn}
\LoadLetterOption{krikkertbrev}
\begin{document}
%\setkomavar{subject}{Missing general meeting} % Emne: <emne>
\setkomavar{title}{Innsigelser mot kravet - krav om forliksrådsbehandling} % Tittel
\setkomavar{yourref}{T2017-153400} % Deres ref.
\setkomavar{yourmail}[Deres dato]{26. juni 2017} % Deres dato
\setkomavar{myref}{2017/016} % Vår ref.
% \setkomavar{date}{dato} % Vår dato, hvis den ikke skal være dagens.
\begin{letter}{%
Lensmannen i Ullensaker\\
Postboks 651\\
2062 Jessheim%
}
\opening{}
Jeg viser til namsmannens brev 26. juni 2017. Saksøkeren har ikke tatt kontakt med saksøkte. Saksøkerens brev av 7. juni er skrevet uten at det har vært noen kontakt med saksøkte, og saksøkte krever derfor saken brakt inn for forliksrådet, slik saksøkte tok forbehold om i brev 29. mai 2017, første side tredje avsnitt.
Tvangsgrunnlaget er skriftstykke, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f. Det betyr at saksøkte har rett til behandling i søksmåls former, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 annet ledd. Denne retten gjelder også etter at utleggsforretningen er innledet, med mindre innvendingen er <<åpenbart grunnløs>>, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-11 fjerde ledd. Bestemmelsen skal forhindre oppkonstruerte innvendinger, jf. Hålogaland lagmannsretts dom LH-2012-80878.
Saksøkte gir på denne bakgrunn en noe fyldigere beskrivelse av innvendingene mot saksøkers krav enn man ellers ville gitt i et tilsvar. Disse innvendingene utgjør tilsvar, jf. tvisteloven § 6-4 femte ledd.
\section*{Saksøktes innvendinger}
\subsection*{Prosessuelle forhold}
Tvistesummen overstiger 125 000 kr. Dette innebærer at forliksrådets domskompetanse forutsetter begge parters samtykke, jf. tvisteloven § 6-10 første ledd. Saksøkte legger til grunn at et eventuelt samtykke gis i forliksrådsmøtet, jf. NOU 2001:32B s. 740.
Saksøkte er bosatt i Ullensaker kommune. Rett verneting er derfor Ullensaker forliksråd.
\subsection*{Hovedstol}
Saksøkte opptok lånet i 2012. På dette tidspunktet hadde saksøkte udiagnostisert bipolar lidelse type 2. Saksøkte hevder at deler av lånet er sykdomsmotivert, og viser til Aust-Agder tingretts dom 15-166937 hvor retten oppsummerer gjeldende rettspraksis knyttet til sykdomsmotiverte transaksjoner slik:
\begin{quotation}
I Rt-1995-1540 uttalte flertallet på s. 1544 følgende om den ulovfestede læren:
\begin{quote}
«En rettslig disposisjon avgitt av en person som har en alvorlig sinnslidelse kan erklæres ugyldig om disposisjonene er på virket av sykdommen. Sinnslidelsen i seg selv kan, avhengig av sykdommens art, gi en viss formodning om at disposisjonen kan være påvirket av sykdommen. En alvorlig sinnslidelse kan få større betydning ved mer omfattende og sjeldne transaksjoner enn ved de enkle og dagligdagse. Det er en totalvurdering av sykdommen, forholdet omkring avtaleinngåelsen, disposisjonenes innhold og etterfølgende forhold som blir avgjørende. Hvis en alvorlig sinnslidelse etter en slik samlet vurdering tillegges betydning, blir disposisjonen ugyldig uavhengig av om medkontrahenten kjente til eller burde forstått at disposisjonen var påvirket av sinnslidelsen.»
\end{quote}
I Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2013-79396, har lagmannsretten bemerket følgende i forhold til begrepet «alvorlig sinnslidelse»:
\begin{quote}
«Alvorlig sinnslidelse er et rettslig begrep som ikke tilsvarer noen klar psykiatrisk diagnose. I forarbeidene til psykisk helsevernlov er det i Ot.prp.nr.11 (1998-1999) under merknadene til § 3-3 om tvungent psykisk helsevern uttalt følgende på side 154- 155: ....hovedkriteriet alvorlig sinnslidelse har nær tilknytning til psykosene. Alvorlig sinnslidelse skal imidlertid ikke være avgrenset til bare å omfatte tilstander av psykose, idet man har ment å opprettholde den tidligere rettstilstanden hvor enkelte andre tilstander enn psykoser skal kunne kvalifisere til tvungent psykisk helsevern. Når det gjelder hvilke grensetilfeller i tillegg til psykosene som kan komme inn under begrepet alvorlig sinnslidelse, vil man stå overfor en helhetsvurdering. Ikke bare selve sykdomstilstanden, men også de utslagene den gir seg, må tillegges stor vekt. Utgangspunktet er at karakteravvik - herunder psykopati - i alminnelighet ikke kan anses som alvorlig sinnslidelse, men det kan være hjemmel for å anvende tvungent psykisk helsevern overfor personer med store karakteravvik, hvor lidelsen medfører tap av mestrings- og realitetsvurderingsevnen.
Lagmannsretten finner at den samme forståelsen av «alvorlige sinnslidelse» må legges til grunn også etter den ulovfestede ugyldighetslæren.»
\end{quote}
Retten legger etter dette til grunn at det ikke er en absolutt betingelse at en sinnslidelse må omfatte tilstander med psykose. Vurderingstemaet blir etter dette om A har en alvorlig sinnslidelse, og hvorvidt denne sinnslidelsen har påvirket inngåelsen av kredittavtalene med DnB, og transaksjonene foretatt den 1. juli 2013 og 6. november 2013.
\end{quotation}
Bipolarlidelse opptrer i to faser manisk og depressiv fase, hvorav differensieringen mellom type 1 og type 2 er hvorvidt den syke i manisk fase får hallusinasjoner, vrangforestillinger og blir psykotisk. Manisk fase (uansett type 1 eller 2) er preget av en ekstrem lykkefølelse og mestringsfølelse som ikke nødvendigvis gjenspeiler realiteten. Den sykes adferd i manisk fase vil typisk preges av unormal energi, promiskuøsitet, manglende impulskontroll, manglende evne til å forstå og vurdere konsekvenser av eller fare ved handlinger, ukontrollerte og ukritiske økonomiske disposisjoner mv. Maniske perioder medfører ofte alvorlige langtidskonsekvenser, særlig av økonomisk art, for den syke og dennes nærmeste, og etterfølges gjerne av depressiv fase. Depressiv fase vil fortone seg som en moderat til alvorlig depresjon, gjerne med sterk selvanklagelse etter adferd i foregående manisk fase og med økt selvmordsfare.
Saksøkte viser til \emph{vedlegg 1}, erklæring fra saksøkers lege dr. Jone Vistnes av 28. september 2016, hvor det bekreftes at klager fikk stilt diagnosen bipolar type 2 ved Jessheim DPS i 2014.
Saksøkte vil hevde at i alle fall deler, om ikke av hele, saksøkers utestående er et resultat av klagers sykdomsmotiverte låneopptak. Låneavtalen er følgelig helt eller delvis ugyldig, og saksøkte må frifinnes.
\subsection*{Rente}
Saksøkte er forbruker. Som følge av de ovennevnte forhold må skyldner anses å ha hatt rimelig grunn for betalingsvegring, jf. forsinkelsesrenteloven § 4a, og forsinkelsesrenten bør lempes. Saksøkte mener en halvering er passende.
\subsection*{Utenrettslige inndrivingskostnader}
Ved tilsvar 29. mai 2017 ba saksøkte saksøkeren om å sette seg i kontakt med saksøkte. Denne begjæringen ble avslått av saksøkeren eller saksøkerens prosessfullmektig uten videre. Dette må anses som i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8, noe som innebærer at saksøker taper sitt krav på dekning av utenrettslige inndrivingskostnader, jf. inkassoloven § 17 fjerde ledd.
\subsection*{Sakskostnader}
Da i alle fall deler av kravet er berettiget velger man ikke å bestride saksøkers tidligere rettslige inndrivingskostnader.
Saksøker må ilegges omkostningsansvar for saksøktes omkostninger til reise og juridisk bistand, jf. tvisteloven § 6-13 bokstav b, d, og e. Omkostningene lar seg ikke beregne nå. Det vil bli inngitt oppgave under forliksrådsmøtet eller, dersom saken avgjøres uten møte, bes det om at forliksrådet setter frist for oppgave.
For det tilfellet at saksøkte skulle tape herværende sak må saksøkte frifinnes for saksøkers kostnadspåstand. Det vises til tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
\subsection*{Påstand}
Forutsatt at begge parter under møtet samtykker i forliksrådets domskompetanse legges det ned følgende påstand:
\begin{enumerate}
\item Hanne Terese Støverud frifinnes mot å betale et beløp fastsatt etter rettens skjønn.
\item Hanne Terese Støverud tilkjennes saksomkostninger.
\end{enumerate}
\closing{Med vennlig hilsen,}
%\ps PS: Tekst.
\encl{1. Erklæring fra lege}
%\cc{executive board\\all members}
\includepdf[pages=2-2]{20170612080954163.pdf}
\end{letter}
\end{document}