Files
2014-004/anke.tex

83 lines
6.2 KiB
TeX

\documentclass[version=last,final]{scrlttr2} % Sett 'final' som option for å slippe draft
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{graphics}
\usepackage{scrlayer-scrpage}
\usepackage{lastpage}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[final]{pdfpages}
\usepackage{multirow}
\usepackage{csvsimple}
%\includepdf[pages=-]{filnavn}
\LoadLetterOption{krikkertbrev}
\begin{document}
\setkomavar{hva}{Anke} % Stevning, prosesskrift, anke, mv.
\setkomavar{dstl}{Gulating lagmannsrett}
\setkomavar{dstlref}{17-073190TVI-STAV}
\setkomavar{yourref}[Ankeparts ref.]{2014/004} % Deres ref.
\setkomavar{myref}[Ankemotparts ref.]{ } % Vår ref.
% \setkomavar{date}{dato} % Vår dato, hvis den ikke skal være dagens.
\begin{letter}{Stavanger tingrett}
\opening{}
\prosesskrift{Zdata.csv}
Stavanger tingrett avsa 28. august 2017 kjennelse med følgende slutning:
\begin{quote}
Anken forkastes og forliksrådets dom opprettholdes.
\end{quote}
Kjennelsen ankes med dette til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder tingrettens lovanvendelse. Rettsgebyr stort 6294,- (6R) er innbetalt Domstolsadministrasjonen merket "Anke 17-073190TVI-STAV".
Innledningsvis bemerkes at saksøkte ga rettidig tilsvar 20. juli 2017. Til dette tilsvaret bemerker retten at <<[t]ilsvaret [...] omhandler hovedkravet i saken. Hovedkravet er ikke til behandling hos tingretten, og kommenteres således ikke nærmere>>. Tingretten burde kanskje drøftet betydningen av tvisteloven § 29-7 om avledet anke (<<avledet stevning>>), jf. tvisteloven § 6-14 tredje ledd.
Tingretten har kort tilbakevist at en fraværsdom hva gjelder sakskostnader skal bygge på saksøkers påstandsgrunnlag under henvisning til at <<[d]et følger imidlertid av tvisteloven § 20-5 at retten har en selvstendig plikt til å vurdere spørsmålet om sakskostnader>>. Dette medfører isolert sett riktighet. Det følger av tvisteloven § 20-5 femte ledd at retten også prøver poster i oppgaven som motparten har godkjent. Det er femte ledd som gir saksomkostningskrav sitt preg av indispositivitet. Tvisteloven § 20-5 annet ledd etablerer imidlertid at blant annet femte ledd ikke gjelder for forliksrådet. Tingrettens lovforståelse er derfor feil på dette punktet.
Den primære begrunnelsen for å opprettholde forliksrådets avgjørelse synes å være:
\begin{quote}
Når det gjelder forliksrådets tolkning av tvisteloven § 6-13 litra d) er retten enig i denne. Bestemmelsen fastsetter at saksøker kan få dekning til "rettshjelp". I Ot.prp.nr. 52 (2004-2005) kapittel 6 står det følgende om denne bestemmelsen:
\begin{quote}
"Maksimalbeløpene i bokstav d første punktum gjelder faktiske utgifter til rettshjelp under saksforberedelsen. Arbeid som er utført av parten personlig vil ikke kunne kreves erstattet. Så enkel som forliksrådsbehandlingen legges opp til å være, vil det aldri være behov for at en part personlig utfører så omfattende arbeid at det kan være aktuelt å gi erstatning i samsvar med § 20-5 første ledd tredje punktum."
\end{quote}
Forarbeidene gir liten veiledning til tolkning av bestemmelse. Det er klart at det må gjelde faktiske utgifter parten har hatt. Basert på redegjørelsen i anken, finner retten det bevist at saksøker har hatt høyere faktiske utgifter til verge enn maksimalbeløpene i tvisteloven § 6-13 litra d). Retten forstår imidlertid bestemmelsen slik at det må være utgifter som er betalt til en annen. Altså at rettshjelpen ytes av en annen person. En verge representerer imidlertid parten selv, og er ikke en prosessfullmektig eller lignende. Retten kan derfor ikke se at loven åpner for å tilkjenne dekning av utgifter til verge som "rettshjelp" etter tvisteloven § 6-13 litra d).
Videre åpner ikke loven for å tilkjenne parten erstatning for arbeid personen selv har utført for forliksrådet.
\end{quote}
Retten forstås å legge til grunn at det reelle hinderet ikke er tvisteloven § 6-13 bokstav d, men tvisteloven § 20-5 og begrensningen der i adgangen til å få dekket eget arbeid. Saken legges derfor noe bredere opp mot tvisteloven § 20-5.
Det følger av tvisteloven § 2-2 fjerde ledd jf. § 2-3 annet ledd at vergen er stedfortreder for en part som ikke kan ivareta sine egne interesser. En stedfortreder <<ivaretar ... alle partens rettigheter og plikter i rettssaken>>.
For stedfortredere for \emph{upersonlige rettssubjekter} er rettspraksis klar, disse stedfortredernes arbeid anses som arbeid utført av parten selv, se Schei m.fl. Tvisteloven kommentarutgave 2. utgave s. 722 med videre henvisninger. Situasjonen i disse tilfellene er imidlertid at det ikke er noen egentlig <<part>> som sådan, slik at stedfortrederen anses som et selskapsorgan (stedfortrederrollen er da også en direkte henvisning til selskapets øverste organ eller lederen for dette organet).
Verger er imidlertid stedfortredere for personlige rettssubjekter. Her finnes det lite rettspraksis, og etter den nye vergemålsloven trådte i kraft i 2013 er vervet et honorert verv i motsetning til situasjonen etter vergemålsloven 1927. Av praksis man kjenner til nevnes Moss tingretts kjennelse 14. november 2016 i sak 15-194853TVA-MOSS (vergehonorar og rettsgebyr tilkjent som nødvendige saksomkostninger).
Selve grunnvilkåret for at vergen skal opptre som stedfortreder er at parten selv ikke kan foreta seg noe, se tvisteloven § 2-2 tredje og fjerde ledd. Parten må være hhv. rettslig og/eller faktisk forhindret fra å ivareta sine interesser i saken. Samtidig vil en kategorisk nektelse av dekning av vergehonoraret som saksomkostninger innebære at verger i stedet for å belyse eller føre saken selv engasjerer en (dyrere) prosessfullmektig for å gjøre det, eller at godt kvalifiserte jurister og advokater takker nei til vergeoppdrag til fordel for prosessoppdrag.
Ankende part legger ned påstand som følger:
\begin{enumerate}
\item Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for forliksråd, tingrett, og lagmannsrett.
\end{enumerate}
Denne anken sendes Stavanger tingrett i 5 - fem - eksemplarer.
\closing{Med hilsen,}
%\ps PS: Tekst.
%\encl{1. Vitterlighetserklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet}
%\cc{Klient}
%\includepdf[pages=-]{v20170911v1.pdf}
\end{letter}
\end{document}