2017-021/innstilling FM.tex

\documentclass[version=last,final]{scrlttr2} % Sett 'final' som option for å slippe draft
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{graphics}
\usepackage{scrlayer-scrpage}
\usepackage{lastpage}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage{draftwatermark}
\usepackage{lmodern}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[final]{pdfpages}
%\includepdf[pages=-]{filnavn}
\LoadLetterOption{krikkertbrev}

\begin{document}
%\setkomavar{subject}{Missing general meeting} % Emne: <emne>
\setkomavar{title}{Settevergens innstilling i arveforskuddssak} % Tittel
\setkomavar{yourref}{211730} % Deres ref. 
\setkomavar{yourmail}[Deres dato]{14. juli 2017} % Deres dato
\setkomavar{myref}{2017/021} % Vår ref. 
% \setkomavar{date}{dato} % Vår dato, hvis den ikke skal være dagens. 

\begin{letter}{%
Fylkesmannen i Østfold\\
Postboks 325\\
1502 Moss%
}
\opening{}
Ved vedtak truffet av Fylkesmannen i Østfold den 14. juli 2017 ble undertegnede oppnevnt som setteverge for Gerd Aalberg f. 23. februar 1930 for å forberede søknad om arveforskudd fra Aalbergs døtre Benedikte og Vibeke Aalberg. Benedikte Aalberg er ordinær verge for sin mor. 

\section{Innledning - prosessuelle forhold}
Jeg finner innledningsvis grunn til å bemerke at G. Aalberg er gift med Rolf Aalberg, men ektefellene lever adskilt da G. Aalberg er varig bosatt på sykehjem. Ektefeller har gjensidig forsørgelsesplikt. Jeg skrev derfor 31. juli til B. Aalberg for blant annet å orientere om at R. Aalberg måtte informeres om søknaden slik at han ble gitt anledning til å påberope seg forsørgelsesplikten. 

I skjermbrev av 2., 3., og 4. august videreformidlet B. Aalberg uttalelser fra R. Aalberg fra tiden før og rundt G. Aalberg flyttet på sykehjem. Uttalelsene signaliserte klare ønsker fra R. Aalberg om at barna ikke skulle arve noe av ektefellenes felles eller særskilte midler, herunder ba R. Aalberg ved en anledning B. Aalberg om å medvirke til at parets felles bolig ble overført til hans særeie slik at han kunne belåne det fullt ut for å forbruke oppspart kapital. Han foreslo også at ektefellenes samlede midler skulle skytes inn i et aksjeselskap hvor han alene disponerte verdiene. 

Det følger av ekteskapsloven § 60 jf. § 57 at ektefellenes formue skal deles etter størrelsen på formuen ved separasjonsbegjæringen eller samlivsbruddet, og at deling kan skje når det er gitt bevilling for separasjon. En ektefelle som sterkt motsetter seg at det ytes arveforskudd etter vergemålslovens regler kan forpurre dette arveforskuddet ved å begjære separasjon etter å ha satt seg i en situasjon hvor ekteskapslovens hovedregler vil utløse en betaling til ham/henne fra den andre ektefellen. 

R. Aalberg er ikke part i saken. Han har derfor ikke krav på forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16. Eventuell varsling av ham vil gjøres som ledd i å oppfylle plikten til å utrede saken etter forvaltningsloven § 17. Sett i lys av at underholdsplikten mellom ektefeller er sterkt begrenset i innhold og at det er en forutsetning at ektefellen ikke kan forsørge seg selv finner jeg at saken kan opplyses tilfredsstillende på annen måte. 

På denne bakgrunn har jeg besluttet at R. Aalberg ikke varsles om saken slik den står nå. 

\section{Vergens undersøkelser}
Ordinær verge ble i brev 31. juli bedt om å fremskaffe kopi av selvangivelse og skatteoppgjør for inntektsåret 2016, samt å sette opp en kort oversikt over Gerd Aalbergs regelmessige utgifter. 

I samme brev ble det redegjort for mandatet: å avklare om livsarvingene har et særlig behov for forskudd på arv; om det finnes skriftlig dokumentasjon eller andre holdepunkter for at klienten ønsker å yte forskudd på arv; og om det er i tråd med hennes interesser å gjøre det. 

Det er avholdt samtale med G. Aalberg den 9. august 2017 på Glemmen sykehjem. Det er også avholdt samtaler med helsefaglig personell på Glemmen sykehjem samme dag. Resultatet av disse samtalene vil bli gjennomgått senere i denne fremstillingen. 

\subsection{G. Aalbergs økonomi}
I samtale oppgir G. Aalberg at hun ikke har oversikt over sin økonomi. Det er ingen spesielle ting hun ønsker seg eller savner. 

Det fremgår av skattemelding for 2016 at G. Aalberg har ca. 182 000 kr i pensjon per år. Hun har formue i bolig, men denne er senere solgt. Hun har ca. halvannen million kroner på forvaltningskonto hos Fylkesmannen, og hun har i tillegg ca. 30 000 kr på bruks- og sparekonto som disponeres av vergen. 

Vergen oppgir at G. Aalberg har 3545,- kr i disponibel inntekt etter at sykehjemmet har trukket sitt vederlagskrav. Etter at faste og variable utgifter er betalt har hun et overskudd på ca. 2600,- kr per måned. 

G. Aalbergs økonomi er ikke svak. Hennes behov tilfredsstilles etter det opplyste av hennes økonomi. Personalet ved sykehjemmet opplyser at etter deres kunnskap har hun alltid vært sparsommelig og nøysom. Hun har fast plass ved sykehjemmet. 

Det er etter min oppfatning rom for utdeling av forskudd på arv dersom vilkårene for dette er oppfylt. 

\subsection{G. Aalbergs samtykkekompetanse}
Ved samtale 9. august 2017 fremstår G. Aalberg som ikke orientert for tid og sted. Det kommer som en overraskelse på henne at huset er solgt\footnote{Komparentopplysninger fra personalet: Hun er blitt informert flere ganger, men husker det ikke.}. I samtalen returnerer hun stadig til boligen hun og hennes mor bodde i, og spørsmål om denne var solgt, men de kunne jo ikke selge den fordi de leide. G. Aalberg har ikke forståelse for sin formue, <<det var Rolf som tok seg av slikt>>. Jeg forklarte hva søknaden gjaldt, og hva arveforskudd er, min rolle i saken, og konsekvensene av dette. På direkte spørsmål om arveforskudd sier hun at hun ikke kan ta stilling til sånt. Hun kan heller ikke huske å ha snakket med barna om dette. 

Personalet ved sykehjemmet opplyser at det ikke er gjort noen vurdering av samtykkekompetanse. 

Jeg vurderer G. Aalberg i anledning av spørsmålet om arveforskudd som \emph{ikke samtykkekompetent}. Dette får imidlertid ikke betydning for saken, da G. Aalberg ikke motsatte seg utdeling. 

\subsection{Forholdet mellom familiemedlemmene}
Da denne saken i stor grad gjelder en interessekonflikt mellom ektefelle med potensielle uskifterettigheter og livsarvinger som ønsker arveforskudd finner jeg det hensiktsmessig å ta inn noen observasjoner om forholdet mellom familiemedlemmene. 

\subsubsection{Forholdet mellom G. Aalberg og R. Aalberg}
Personalet opplyser at ekteskapet mellom G. Aalberg og R. Aalberg er dårlig. Når R. Aalberg er på besøk kommer G. Aalberg ofte ut i gangen for å sitte der sammen med pleierne heller enn å ha selskap med sin ektefelle. B. Aalberg opplyser uavhengig av dette i e-post 9. august at <<Personalet forteller om høylydt krangling når min far er på besøk>>. 

En av pleierne siterer G. Aalberg på gjentatte ganger å ha uttalt at R. Aalberg er <<ikke snill>>. B. Aalberg fremhever i e-post 4. august at G. Aalberg ofte skal ha sagt at <<pappa må ikke vite at dere får noe, for da skal han ha det samme som dere får>>. 

\subsubsection{Forholdet mellom G. Aalberg og barna}
Det er få holdepunkter for å si noe om forholdet mellom G. Aalberg og barna, men enkeltstående uttalelser i skjermbrev mellom R. Aalberg og barna gir inntrykk av at G. Aalberg har stått mellom dem. 

\subsubsection{Forholdet mellom R. Aalberg og barna}
Forholdet mellom R. Aalberg og barna synes anstrengt. R. Aalberg har i alle fall siden oktober 2016 ytret ønske om å gjøre barna arveløse. 

\section{Vurdering av vilkårene for arveforskudd}
Vergemålsloven § 41 regulerer vilkårene for samtykke til utdeling av forskudd på arv fra klientens midler. Jeg viser videre til Statens Sivilrettsforvaltnings rundskriv av 27. juni 2013 om bestemmelsen. 

En livsarving har ikke et krav på å få arveforskudd. Det skal gjøres en konkret helhetlig vurdering av søknaden. Det skal være en forutsetning at klienten har tilstrekkelige midler selv, enten i form av løpende inntekter eller formue, til å kunne ivareta sine egne behov nå og i fremtiden. 

For å yte arveforskudd må søkeren kunne vise til at han har et konkret og særlig behov for å få forskudd, eller at det foreligger særlig sikre holdepunkter for at klienten ville ha gitt forskudd på arv. 


\subsection{Ordinær verges uttalelse}
I skjermbrev av 4. august 2017 uttaler B. Aalberg følgende: 

\begin{quotation}
La meg forsøke å svare på følgende: 

1. Er det i Gerds interesse å gi arveforskudd?
Ja. Hvis ikke er det overhengende fare for at hennes ektemann vil gjøre alt han kan for å bruke opp pengene etter hennes død. All underliggende tidligere innsendte materiell underbygger dette. 

2. Går det i urimelig grad utover hennes egne interesser?
Nei. Gerd har fast plass på Glemmen sykehjem. Hun er ikke i stand til å nyttiggjøre seg pengene. 

3. Ønsker hun det?
Ja. Etter at vi barna ble voksne og fikk barnebarn har Gerd alltid gitt oss penger i det skjulte. Fordi, som hun har sagt: pappa må ikke vite at dere får noe, for da skal han ha det samme som dere får. 

4. Kan det bevises? 
Nei. Hun har gjentatte ganger etter innleggelsen spurt om hvor pengene hennes er og jeg har svart at jeg tar vare på dem. Mine foreldre har ingen venner. Familien bor langt unna. Det nærmeste er en onkel i Oslo. Jeg er redd ingen ønsker å "blande seg inn i" dette. "Alle" vet hvordan pappa er, og ingen ønsker å utsette seg for hans vrede. 

5. Forsørgerbyrde?
Pappa fikk jo 50\% av pengene for huset,- dvs 1.6 mill. Det eneste jeg vet i dag er at han leier et sted. Kan ikke se at mamma har noen plikt til å underholde ham. 
\end{quotation}

\subsection{Forsørgelsesplikt}
Dersom G. Aalberg har forsørgelsesplikt for R. Aalberg vil dette begrense hva som kan deles ut i arveforskudd. Det er i utgangspunktet ikke i den vergetrengendes interesse å bryte sine lovmessige forpliktelser. 

For skatteåret 2015 er R. Aalberg lignet med 209 074 kr i netto inntekt og 870 803 kr i netto formue. 

For skatteåret 2015 er G. Aalberg lignet med 108 048 kr i netto inntekt og 618 840 kr i netto formue. 

Det er i tillegg solgt bolig, hvor det tilkom ca. halvannen million til begge ektefellene. 

Etter dette kan jeg ikke se grunnlag for at G. Aalberg har forsørgerplikter overfor R. Aalberg. Jeg viser imidlertid til avsnitt A over, og bemerker at spørsmålet ikke er forelagt R. Aalberg til uttalelse. Gitt sakens faktum er det imidlertid sterkt usannsynlig at uttalelsen vil endre noe. 

\subsection{Vilkårene for arveforskudd - arvelaters forutsetninger}
Samtaler med G. Aalberg og personalet på sykehjemmet har ikke avdekket noe uttrykt ønske fra G. Aalberg om å yte forskudd på arv. Den eneste kilden for et slikt ønske er B. Aalberg og V. Aalberg, som er søkere i saken. Enkelte uttalelser i skjermbrev fra R. Aalberg kan forstås i den retning at foreldrene ofte har hjulpet barna i vanskelige situasjoner tidligere. 

Dette er ikke tilstrekkelig sikre holdepunkter for å legge til grunn at klienten ville ønsket å yte forskudd på arv. 

\subsection{Vilkårene for arveforskudd - særlig behov}
Saken reiser interessante og prinsipielle problemstillinger. Søkerne har hevdet at dersom de ikke får arveforskudd vil de bli gjort arveløse gjennom uskifteinstituttet \footnote{Vel åpner arvelova § 24 for at uskiftebo kan kreves skiftet hvis <<attlevande ektemake [...] fer misleg åt så buet minskar unødig eller blir utsett for vesentleg minking>>, men denne bestemmelsen er ikke praktikabel som vern.}. Dersom søkernes forklaring legges til grunn vises saken i et annet lys enn de mer vanlige forskuddssaker, hvor det vanligvis er snakk om arv nå eller arv når forelderen dør, mens det her vil kunne være snakk om arv eller ikke arv. 

I søknaden er det opplyst at B. Aalberg har behov for tilpasninger i sin bolig. Det er videre opplyst at V. Aalberg ikke har full opptjeningstid i folketrygden. B. Aalberg opplyser videre i skjermbrev 18. august at hun er i ferd med å skilles, og ber om at det vurderes å yte et lån til henne for nyetablering dersom søknaden ikke anbefales. 

Ifølge publiserte skatteopplysninger har barna middels inntekt og formue. 

Etter de foreliggende omstendigheter, hvor jeg særlig har lagt vesentlig vekt på forholdet mellom ektefellen og barna, finner jeg at barna har et <<særlig behov>> for at det ytes forskudd på arv. 

\section{Utdelingens størrelse}
Det er søkt om utdeling av praktisk talt hele formuen, 1 500 000,- kr. Det følger av Sivilombudsmannens uttalelse i sak 702/92 at utgangspunktet bør være at klienten har igjen en formue på minst en halv million kroner, avhengig av alder og hjelpebehov. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at man bør gå under denne grensen, selv om klientens alder, generelle helsetilstand, og langt fremskredne demens tilsier at hun ikke vil kunne nyttiggjøre seg en halv million kroner innen sin levetid. 

Ved utmålingen skal det legges vekt på hvilket behov utdelingen skal dekke. For begge barna skal det utmåles for å sikre dem en viss arv. I tillegg skal det legges vekt på etableringsbehovet etter skilsmisse for B. Aalberg, og V. Aalbergs mangelfulle opptjeningstid i folketrygden. Disse behovene vil imidlertid bli ivaretatt ved at det i det hele tatt utdeles et forskudd, og vil dermed ikke vektlegges særskilt. 

Et naturlig utgangspunkt for vurderingen gitt grunnlaget vil være hva barna hadde vært berettiget til dersom arven hadde falt nå og uskifte ikke var et tema. Barna ville da vært berettiget til ca. 1,1 millioner kroner og ektefellen til 375 000 kr. 

Jeg finner etter dette å tilrå at Fylkesmannen deler ut 1 million kroner, fordelt med 500 000 kr på hver av barna. 

Kopi av denne innstilling er sendt ordinær verge, se vedlagte ekspedisjonsbrev. Ordinær verge er bedt om å gi merknader til Fylkesmannen innen 31. august. 


\closing{Med vennlig hilsen,}

%\ps PS: Tekst. 
\encl{Ekspedisjonsbrev til ordinær verge}
\cc{B. Aalberg}
\includepdf[pages=-]{ekspbrev.pdf}
\end{letter}
\end{document}